"Felt i forandring" : Et blikk på endringer i de kommunale kulturskolenes utviklingsbetingelser i lys av generativ prosessanalyse

Oppgaven tar for seg kommunale kulturskoler, og ser på hvordan de utfordres og omformes i møte med skiftende nasjonale føringer og økt lokalpolitisk handlefrihet. Oppgavearbeidet har skjedd i dialog med Norsk kulturskoleråd, de kommunale musikk- og kulturskolenes interesseorgan og kompetansesenter. Skoleslagets sosiale profil ble ivaretatt med blant annet øremerkede statstilskudd, og et fastsatt tak på skolepenger for elevene fram til 2004. Da valgte regjeringen Bondevik å innlemme øremerkede tilskudd til kulturskolene i de generelle rammeoverføringene til kommunene. I den økonomiske omleggingsprosessen forsvant også flere av kravene som kommunene tidligere måtte oppfylle for å motta statsstøtte. Mange steder valgte man derfor å fjerne sosiale ordninger som friplasser og søskenmoderasjonsordninger. Norsk kulturskoleråd frykter nå en utvanning av kulturskoletilbudet i møte med større lokalpolitisk frihet, anstrengt kommuneøkonomi og fravær av spesifikke standarder og minstekrav for hva et kulturskoletilbud skal inneholde. Larvik kulturskole og Trondheim kommunale musikk- og kulturskole, har som de to første fått status som såkalte demonstrasjonskulturskoler. For perioden 2006-2008 er hver av skolene gitt 1 million kroner til utviklingsarbeid og informasjonsvirksomhet overfor andre kulturskoler. Etter Norsk Kulturskoleråds oppfatning er det slik at prosjekter av denne typen vil få stadig større betydning som drivkraft for kulturskolenes vekst og utvikling. Demonstrasjonskulturskolene er dermed å betrakte som potensielt viktige premissleverandører, og det blir interessant å undersøke overføringsverdien ved å synliggjøre disse skolenes virksomhet. Jeg vil karakterisere oppgaven som en ”deskriptiv feltanalyse”. Hensikten er, med demonstrasjonsskolenes virksomhet som innfallsvinkel, å gi et oversiktsbilde over noen utfordringer man står overfor i et felt som ikke har vært gjenstand for samfunnsvitenskapelig forskning på flere tiår. Trådene samles i lys av den overordnede teoretiske rammen for oppgaven - en modell inspirert av såkalt generativ prosessanalyse, utviklet av den norske antropologen Fredrik Barth (1966)